Nordre og Søndre Fossum

Fra før år 1400 var det to gårder, Nord-Fossum og Sør-Fossum.
Nord-Fossum (Nordre Fossum) har adresse Ankerveien 201. (Gårdsnr. 31)
Sør-Fossum (Søndre Fossum) lå i området ved Fossumbakken 12. (Gårdsnr. 31)

Gårdsnavnet ble i 1398 skrevet Fossimi, sammensatt av foss og heim.

Det er funnet en flintøks på gårdens område.

Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under Nonneseter kloster og ble krongods etter reformasjonen på 1500-tallet. Fossum kom rundt 1670 under Bogstadgodset, senere under Fossum Jordbruk, eid av Løvenskioldfamiien.

Conrad Clausen på Bærums Verk anla en stangjernshammer på Fossum, trolig i 1788. Den ble senere overtatt av Peder Anker som også anla en masovn der omkring 1790. Masovnen lå på Oslosiden av Lysakerelven, og fortsatt er det mulig å se rester etter den. Med dette endret Fossum karakter fra å være bondegård til å bli et livlig verksmiljø. Jernverket ble drevet som et underbruk av Bærums Verk og nedlagt på 1870-tallet. Langs Ankerveien, ved Fossum skole, ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket. Se bildene ovenfor.

I 1826 ble Fossum matrikulert (registrert) med 595 dekar (mål) innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i Lysakerelven.

På Nordre Fossum finner vi et bolighus som opprinnelig var bolig for sagmester, forvalter og skogsjefen, senere også for familien Løvenskiold.

På Søndre Fossum var det i 2019 tre hus. Se de tre nederste bildene ovenfor. Det østre huset var opprinnelig bolig for arbeiderne ved Fossum Jernverk, senere for arbeidere ved Fossum sag. Det er fra første del av 1800-tallet (noe av kjernen er muligens fra 1600-tallet). Det vestre huset er bygget opp i gammel stil på tuftene av et gammelt uthus/stall som ble revet i på 1980-tallet. I begge de to nevnte hus er det barnehage. Det søndre huset er sagbrukets bryggerhus og smie fra år 1900.
Øst for arbeiderboligen sto en driftsbygning fra før 1850, som nå er revet. Vi kan fortsatt se denne bygningen på det øverste bildet fra 2017.

Husmannsplasser under Fossum

Haugen
Se egen omtale

Solveg
Se egen omtale

Malin
Se egen omtale

Lathus
Se egen omtale

Kråkebråtan
Se egen omtale

Kråka
Se egen omtale

Osbakken
Se egen omtale

Colletthaugen
Se egen omtale

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki